Dette indlæg er skrevet af Gæsteblogger Annbjørg Sæverås fra Norge:
En koslig opplevelse.
Jeg er lærer på en barneskole,og det meste av arbeidet mitt består i å hjelpe elever som har problemer med norsk-faget. Mari går i 5.klasse,og jeg har vært hennes spesiallærer siden hun var andre-klassing. Dette året hjelper jeg henne med lekser.
En dag i februar hadde hun i lekse å intervjue en voksen person om hvilke hobbyer han/hun hadde. Hun ville intervjue meg. Jeg fortalte om hobbyene mine,og da fikk hun vite at jeg drev med quilting. “Hva lager du når du quilter?” spurte hun. Jeg fortalte om mange ting jeg hadde laget,og sa m.a. at jeg lagde puter. “Tenk om du kunne lage en pute til meg!” sa hun da. “Ja,det kan jeg nok gjøre”,sa jeg.”Jeg skal gå av med pensjon til sommeren,og da kan puten være en avskjedsgave til deg fra meg!”
Mari ble fyr og flamme! “Kan du sy en pute med hester på?” (Familien hennes eier flere hester,og Mari elsker disse hestene!) Så fortalte jeg at jeg hadde sett et fint heste-stoff hos HANNES nettbutik i Danmark,og det lovte jeg å bestille!
To dager etter var jeg ute og hadde friminutt-vakt. Da kom Maris lillesøster som går i 1.klasse,bort til meg. Hun hadde tydligvis noe viktig å si meg! “Vet du at Mari har en slags sykdom?” spurte hun. Jeg spurte hva det var som feilte Mari. “Hun liker ikke at vi snakker om det,men hun har noe som heter ordblindhet,”sa hun. Jeg måtte fortelle at det visste jeg for lenge siden,jeg hadde jo vært Maris lærer i nesten 3 år. Førsteklassingen betrodde meg at hun hadde ikke ordblindhet,for hun kunne allerede lese! Jeg måtte skryte av henne og si at jeg var imponert over at hun var så flink! “Men jeg skulle ønske at jeg hadde ordblindhet jeg også!” sa hun da.”Hva er det du sier?”sa jeg,”det kan du ikke mene!” “Jo,for da hadde jeg fått deg til lærer,og da kunne du ha sydd en pute til meg også i avskjedspresang!” Hun hadde nok fått vite av Mari hva som var på gang! Jeg tenkte meg litt om før jeg sa:” Vet du,jeg skal sy en pute til deg også!Den skal du ha for at du er så flink på skolen og er en slik kjekk jente!” Da var det en liten førsteklassing som strålte av glede!
Putene ble ferdig neste week-end,og jeg greidde ikke vente helt til skoleårets slutt med å gi jentene disse putene! Aldri har jeg vel gidd bort noe som er blitt mottatt med så stor glede! Særlig har den lille førsteklassingen mange fine historier om hvor glad hun er i Annbjørg-puta ,som hun kaller den. Jeg synes dette er et godt minne å ta med meg fra det siste året mitt som lærer!
Related posts:
Det var dog en vidunderlig historie, Annbjörg. Tænk at kunne glæde to små piger så meget med en pude.
Og i øvrigt elsker jeg at læse (og høre) klingende norsk – det er for mig indbegrebet af noget storslået og noget hyggeligt. Hvem ved, måske fordi min første patchworklærer var norsk. ?
Det er helt sikkert også en af grundene til, at jeg er fast abonent på det norske “Quiltemagasinet”, som i øvrigt også er en inspirerende patchworkblad.
Det er lenge siden jeg skrev dette,og like lenge siden du kommenterte det,men jeg har ikke sett kommentaren din før idag,19.11.11! Takk for det du skrev! Det var hyggelig!
Siden gang er jeg blitt pensjonist,og har ikke lenger kontakt med disse jentene! Jeg savner både dem og de andre elevene mine,men jeg trives også godt som pensjonist! Nå har jeg mer tid til quilting og andre hobbyer,og det liker jeg godt!
Jeg er også abonnent på “Quiltemagasinet”,jeg får mange gode ideer fra det!
Ha en fin førjulstid! Koselig nå i den mørke årstiden å bruke en del tid ved symaskinen! Det blir nok noen julegaver som blir laget her ved sy-bordet i denne adventstiden!
Hej Annbjørg.
Dejligt at du også er med her på bloggen og velkommen til….
Det er jo altid dejligt at have nogle andre patchworker som man kan dele glæder og sorger med….
På gensyn.
PS: hvordan gik det med tolden ???
Jeg har ikke fått pakken ennå,og da frykter jeg at den er blitt stoppet i tillen! Jeg krysser fingrene og håper det beste!
Mvh Annbjørg